Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1016 treff

Bokmålsordboka 503 oppslagsord

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med
Artikkelside

opprinnelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som var der fra først av;
    opphavlig
    Eksempel
    • den opprinnelige bebyggelsen i byen
    • brukt som adverb: i begynnelsen
      • opprinnelig tenkte vi å rive huset, men så pusset vi det opp i stedet
  2. ekte, naturlig, uforfalsket
    Eksempel
    • opprinnelige følelser
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

ramen

substantiv hankjønn

Uttale

raˊmen

Opphav

gjennom japansk, fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

matrett av nudler i buljong, servert med (kjøtt og) grønnsaker
Artikkelside

det er rart med det

Betydning og bruk

brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse;
Se: rar
Eksempel
  • én øl ble til to, det er rart med det;
  • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside

rammeplan

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plan som gir en oversikt over noe som skal utføres, men uten utarbeidede detaljer;
langtidsplan
Artikkelside

sjarm

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk charme; av latin carmen ‘sang, trylleformular’

Betydning og bruk

tiltrekningskraft;
vinnende vesen
Eksempel
  • han er ikke så pen, men han har en uimotståelig sjarm;
  • hyttelivet har sin sjarm

Faste uttrykk

  • skru på sjarmen
    anstrenge seg for å gjøre inntrykk
Artikkelside

meson

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk mesos ‘i midten’

Betydning og bruk

ustabil, kortlivet elementærpartikkel som er tyngre enn et elektron, men lettere enn et proton;
jamfør myon
Artikkelside

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;
Artikkelside

mensendieckgymnastikk

substantiv hankjønn

Uttale

menˊsendik-

Opphav

etter navnet til den amerikanske legen B. Mensendieck, 1864–1957

Betydning og bruk

forebyggende gymnastikk som bygger på at pasienten selv skal kunne korrigere kroppsholdninger og feilfunksjoner
Artikkelside

Nynorskordboka 513 oppslagsord

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel
Artikkelside

programhelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som står oppført som deltakar (i idrett, underhaldning og anna), men som ikkje møter opp
Artikkelside

det er rart med det

Tyding og bruk

brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting;
Sjå: rar
Døme
  • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
Artikkelside

ramen

substantiv hankjønn

Uttale

raˊmen

Opphav

gjennom japansk, frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

matrett av nudlar i buljong, servert med (kjøt og) grønsaker
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

rammeplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan som gjev eit oversyn over noko som skal setjast i verk, men utan utarbeidde detaljar;
langtidsplan
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

plumpe ut

Tyding og bruk

Sjå: plumpe
  1. seie noko uforvarande;
    forsnakke seg
    Døme
    • ho plumpa ut med sanninga
  2. om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
    Døme
    • han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
Artikkelside

plumpe

plumpa

verb

Tyding og bruk

falle eller tråkke i vatn, gjørme eller liknande med ein dump lyd
Døme
  • ungen plumpa i sølevatnet

Faste uttrykk

  • plumpe uti
    seie noko dumt;
    dumme seg ut
  • plumpe ut
    • seie noko uforvarande;
      forsnakke seg
      • ho plumpa ut med sanninga
    • om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
      • han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
Artikkelside
Side 1 av 52