Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1323 treff
Bokmålsordboka
515
oppslagsord
replika
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
engelsk
replica
Betydning og bruk
nøyaktig etterligning
;
kopi
Eksempel
lage en replika av Gokstadskipet
Artikkelside
reportasjereise
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
reise for å lage en
reportasje
(1)
Artikkelside
reprodusere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
re-
og
produsere
Betydning og bruk
skape på nytt
;
formere
Eksempel
reprodusere forskjeller i samfunnet
;
makrell reproduserer fort
lage (nøyaktig) avtrykk av
;
mangfoldiggjøre
Eksempel
reprodusere kunstverkene
Faste uttrykk
reprodusere seg
avle fram nye generasjoner
folket må reprodusere seg
;
fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside
brosjere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘stikke med nål’
;
jamfør
brosje
Betydning og bruk
lage mønster i vevd stoff
Artikkelside
brygge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
bryggja
;
samme opprinnelse som infinitiv av
norrønt
brugginn
(
perfektum partisipp
)
Betydning og bruk
lage øl
Eksempel
brygge
øl til jul
;
brygge
og bake
lage en drikk av vann, alkohol eller annet
Eksempel
brygge
en kopp kaffe
Faste uttrykk
brygge opp til
være i ferd med å komme
;
nærme seg
det brygger opp til krangel
;
det brygger opp til en regnskur
brygge på
være i første stadium (av en sykdom)
jeg brygger på en forkjølelse
forberede, planlegge
han brygger på en historie
brygge sammen
lage i full fart
;
dikte, røre sammen
brygge sammen en røverhistorie
Artikkelside
bruspulver
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pulver til å lage
brus
(
1
I)
av
Artikkelside
brotsj
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
broach
;
beslektet
med
brosje
Betydning og bruk
stangformet redskap til å lage
eller
utvide hull med, særlig i metall
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
briskelåg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brisk
(
1
I)
Betydning og bruk
utkok av einer
;
einerlåg
Eksempel
vaske med briskelåg
;
lage øl av briskelåg
Artikkelside
bringebær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
høytysk
bramo
‘tornebusk’
;
beslektet
med
brum
(
1
I)
Betydning og bruk
vill eller dyrket, toårig
halvbusk
i
rosefamilien
, med hvite blomster og røde, spiselige bær
;
bringebærbusk
;
Rubus idaeus
søtt, rødt bær av busken
bringebær
(1)
Eksempel
plukke bringebær i grøftekanten
;
hjemmelaget syltetøy av bringebær
;
lage saft av rips og bringebær
Artikkelside
Nynorskordboka
808
oppslagsord
reprodusere
reprodusera
verb
Vis bøying
Opphav
av
re-
og
produsere
Tyding og bruk
skape på nytt
;
formeire
Døme
den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller
;
bakteriane reproduserer snøgt
lage (nøyaktig) avtrykk av
;
mangfalde
Døme
teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift
Faste uttrykk
reprodusere seg
avle fram nye generasjonar
alt liv kan reprodusere seg
Artikkelside
reportasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
reportare
‘melde’
Tyding og bruk
artikkel, program eller film som formidlar nyhende eller informasjon om eit bestemt emne
Døme
lage ein reportasje
;
ein reportasje frå krigen
det å samle inn og skrive stoff til ein
reportasje
(1)
Døme
vere ute på reportasje
Artikkelside
reportasjereise
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reise for å lage ein
reportasje
(1)
Artikkelside
reportasjeferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferd for å lage ein
reportasje
Døme
avisa sende ein journalist på reportasjeferd i flaumområdet
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bruspulver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pulver til å lage
brus
(
1
I
, 1)
av
Artikkelside
bryggje
2
II
,
brygge
2
II
bryggja, brygga
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
bryggja
;
same opphav som
infinitiv
av
norrønt
brugginn
(perfektum partisipp)
Tyding og bruk
lage øl
Døme
bryggje øl til jul
;
bryggje og bake
lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
Døme
bryggje ein kopp kaffi
Faste uttrykk
bryggje opp til
vere i ferd med å kome
;
nærme seg
det bryggjer opp til debatt
;
det brygde opp uvêr
bryggje på
vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
eg trur eg bryggjer på noko
førebu, planleggje
det er noko nytt ho bryggjer på
bryggje saman
lage til i ei snøggvending
;
dikte, røre i hop
Artikkelside
brotsj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
broach
;
samanheng
med
brosje
Tyding og bruk
stongforma reiskap til å lage eller utvide hol med, særleg i metall
Artikkelside
brosjere
brosjera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘stikke med nål’
;
jamfør
brosje
Tyding og bruk
lage mønster i vove stoff
Artikkelside
briskelog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einelog
Døme
vaske med briskelog
;
lage øl av briskelog
saft av einebær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 81
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100