Avansert søk

166 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 166 oppslagsord

research

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsørtsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

innsamling av stoff til artikkel, bok eller liknande;
undersøking
Døme
  • gjere research;
  • satse på eigen research

brenneved

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trevyrke til brensel
Døme
  • ha brenneved frå eigen skog

proprietær 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin proprius ‘eigen’

Tyding og bruk

om eldre forhold: gardeigar som ikkje dreiv garden sjølv;

proprium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin proprius ‘eigen’; jamfør proprietær (1

Tyding og bruk

i grammatikk: substantiv som er namn på ein einskild person, stad, eller ting;
Døme
  • Trondheim er eit proprium

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins

ingen blir profet i sitt eige land

Tyding og bruk

det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins;
Sjå: profet

overlate

overlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la få i eige, til bruk eller liknande;
    gje frå seg;
    avhende
    Døme
    • overlate plassen sin til ein annan
  2. gje i full tillit;
    la nokon ta seg av eller gjere noko
    Døme
    • overlate saka til ein advokat
  3. gje over til
    Døme
    • overlate nokon til sin eigen lagnad

Faste uttrykk

  • overlate til seg sjølv
    la nokon greie seg sjølv

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Tyding og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eige land
  2. glødande tilhengjar av eige distrikt, eigen idrettsklubb eller liknande

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare