Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bretagnsk

adjektiv

Uttale

bretanjˊsk

Betydning og bruk

som gjelder Bretagne og bretagnere

bretonsk 2

adjektiv

Opphav

av fransk breton

Betydning og bruk

som gjelder Bretagne og bretonere
Eksempel
  • bretonsk litteratur

bretagner

substantiv hankjønn

Uttale

bretanˊjer

Betydning og bruk

person fra Bretagne i Frankrike

bretonsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av bretonsk (2

Betydning og bruk

keltisk (2 språk som blir talt i Bretagne i Frankrike

bretoner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Bretagne i Frankrike;

kelter

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin celtae, av gresk keltoi

Betydning og bruk

  1. person som tilhørte den vestligste gruppa av de indoeuropeiske oldtidsfolkene i Europa
  2. etterkommer av keltere som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bretagnar

substantiv hankjønn

Uttale

bretanˊjar

Tyding og bruk

person frå Bretagne i Frankrike

bretagnsk

adjektiv

Uttale

bretanjˊsk

Tyding og bruk

som gjeld Bretagne og bretagnarar

bretonsk 2

adjektiv

Opphav

av fransk breton

Tyding og bruk

som gjeld Bretagne og bretonarar
Døme
  • bretonsk språk og litteratur

bretonsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av bretonsk (2

Tyding og bruk

keltisk (2 språk som blir talt i Bretagne i Frankrike

bretonar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Bretagne i Frankrike;

keltar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin celtae, av gresk keltoi

Tyding og bruk

  1. person som høyrde til den vestlegaste gruppa av indoeuropeiske oldtidsfolk i Europa
  2. etterkomarar av keltarar som utgjer eit stort innslag i befolkninga i Irland, Skottland, Wales og Bretagne