Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
97
oppslagsord
stikke hovudet i sanden
Tyding og bruk
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
;
Sjå:
hovud
,
sand
Artikkelside
morenejord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg
;
morene
(1)
Artikkelside
morene
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg
rygg eller haug av
morene
(1)
som etterledd i ord som
endemorene
sidemorene
Artikkelside
mager
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
magr
Tyding og bruk
med lite feitt på kroppen
;
i dårleg hold
;
tynn
Døme
ein mager hund
;
andletet har vorte magrare
med lågt feittinnhald
;
kalorifattig
Døme
magre ostar
;
leve på mager kost
med lite humus og mykje sand
;
skrinn, ufruktbar
Døme
mager jord
dårleg, skral
;
mangelfull
Døme
eit magert resultat
;
det vart eit magert utbyte
;
ei mager trøyst
Artikkelside
klitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
haug
(1)
,
dyne
(
2
II)
med sand laga av vind eller strøymande vatn
Artikkelside
grus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
grut
og
gryn
Tyding og bruk
masse av småstein eller knuste
korn
(4)
frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm)
;
naturleg blanding av sand og småstein
Døme
leggje grus på vegen
;
fotballkampen går på grus
Faste uttrykk
i grus
i ein tilstand av øydelegging
;
i ruinar
mange hus vart lagt i grus
;
heile kyrkja fall i grus
;
livet deira er lagt i grus
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
mare
2
II
mara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
merja
‘knuse’
Tyding og bruk
skubbe
eller
grave smått
;
gnage
Døme
sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
spørje og grave
;
gnåle
Artikkelside
krafse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
lita rive, hakke med grove tindar
Artikkelside
lausmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
masse av steinblokker, grus, sand
og liknande
Døme
det kan gå skred av lausmassar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100