Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vrant 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk, frisisk wrant ‘gretten person’; av vrante ( og vranten

Tyding og bruk

person som prøver å vri på noko som er sagt;

rangpeis, tverrkrok

rant, vrant 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med rane (

Tyding og bruk

trynering til gris;

vrante 1

vranta

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

vri på orda;

vere vrang;