Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

viv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt víf, samanheng med veifte og vifte (; eigenleg truleg ‘innsveipt’

Tyding og bruk

ofte skjemtande: kone;

Døme

få seg eit viv

vivace

adverb

Uttale

vivaˋtsje

Opphav

frå italiensk av; latin vivere ‘leve’

Tyding og bruk

i musikk: livleg