Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vesta

adverb

Opphav

norrønt vestan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det bles litt vesta
  2. preposisjon: vestanfor
    Døme
    • vesta fjellet

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin av Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta