Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vertinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; av vert og -inne

Tyding og bruk

kvinne som tek mot gjester (og trakterer dei) eller som står til teneste for nokon;
kvinneleg vert (1)
Døme
- ha vertinna til bords i eit selskap
kvinne som leiger ut husrom;
kvinneleg vert (2)
Døme
- vertinna kasta ut leigebuarane
kvinne som leier eller presenterer program i radio eller på TV;
kvinneleg vert (4)

vertinneplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt som vertinne (1) har til å syte for gjestene

Døme

ta seg av vertinnepliktene sine

fjernsynsvertinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som annonserer program i fjernsynet;