Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
vend
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
vende
(
1
I)
,
vending
(2)
Døme
bere alt utstyret i ei vend
snunad
,
omskifte
Døme
ei vend i krigen
(melodi til ei) verselinje
Døme
eg kan berre første venda
skrålinje eller rettside på vove tøy
Artikkelside
vende
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
gonge eller tur fram og tilbake
;
vending
(2)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gjere ei vende til byen
;
bere lasset i tre vender
;
få med alt i ei vende
Artikkelside
vender
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr, vendr
Tyding og bruk
person av eit vestslavisk folk som i mellomalderen budde langs austersjøkysten av Tyskland
Artikkelside
tvenn
,
tvinn
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvennr, tvinnr
;
samanheng
med
tvi-
Tyding og bruk
dobbel
;
særleg
i
fleirtal
:
to
(
3
III)
Døme
gjere noko
tvenne
gonger
el.
gongene
;
det tok seg opp att
tvenne
vender
el.
vendene
–
to gonger
Artikkelside