Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

veitsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Tyding og bruk

festleg lag med mat og drikke;
gjestebod;
gilde (1, 2)
i norrøn tid: rett til fritt opphald for konge eller embetsmann med følgje