Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vanstyre 2

vanstyra

verb

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Døme
  • vanstyre landet
  • brukt som adjektiv:
    • ein vanstyrt kommune

vanstyre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Døme
  • rekneskapen tydde på vanstyre

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. ha inntekt, få pengar for utført arbeid;
    med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald);
    få, ha som inntekt av stilling, arbeid
    Døme
    • han hadde byrja å tene sjølv;
    • tene godt, dårleg;
    • tene til livsopphaldet;
    • tene sitt (daglege) brød;
    • tene gode pengar;
    • tene 100 000 kr i året
    • i uttrykk:
      • tene på prisauken;
      • tene på krigen
  2. ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
    Døme
    • han hadde tent familien i mange år
    • vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus eller på ein gard)
      • tene på ein gard;
      • tene som hushjelp
    • verke for, setje kreftene sine inn for
      • tene eit parti;
      • tene ei sak
  3. stille seg eller stå til rådvelde for
    Døme
    • tene fedrelandet
  4. Døme
    • dette tener ikkje henne til ære
      • kottet får tene som loftsbu
      • det tener ikkje til noko
  5. Døme
    • dette tener best dei norske interessene
    • verke til å nå eller oppfylle
      • tene eit føremål

Faste uttrykk

  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gongar
  • tene til
    verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til
    ha som fornuftig føremål, vere godt for
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. hjelpemiddel, særleg handtak, til å styre (2, 1) med
    Døme
    • plogstyre;
    • sykkelstyre;
    • sitje ved styret;
    • lyde styretgå, svinge etter som ein svingar styret
  2. det å styre (II,1 og særleg 2);
    måte å styre (II,1 og særleg 2) på;
    Døme
    • hardstyre;
    • sjølvstyre;
    • vanstyre;
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. nemnd, utval, komité, forsamling som styrer noko
    Døme
    • bystyre;
    • kommunestyre;
    • skulestyre;
    • styret for ein bank, eit lag;
    • sitje i styret

formyndarskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at nokon har råderett over nokon
    Døme
    • kjempe imot formyndarskapen
  2. gruppe personar som regjerer for ein umyndig regent;
    Døme
    • ein formyndarskap som regjerer for kongen
  3. utidig innskrenking av fridom
    Døme
    • dette har ein smak av statleg formyndarskap

Faste uttrykk

  • setje under formyndarskap
    (mellombels) ta ifrå ein stat eller region sjølvråderett som følgje av vanstyre
    • på grunn av den store skulda vart landet sett under formyndarskap

køyre noko i grøfta

Tyding og bruk

øydeleggje noko;
vanstyre;
Sjå: køyre
Døme
  • dei køyrde verksemda i grøfta

setje under formyndarskap

Tyding og bruk

(mellombels) ta ifrå ein stat eller region sjølvråderett som følgje av vanstyre;
Døme
  • på grunn av den store skulda vart landet sett under formyndarskap

hundreårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 100 år
    Døme
    • eit hundreårig vanstyre;
    • vidareføre ein 100-årig tradisjon
  2. som er 100 år gammal;
    Døme
    • i det hundreårige gamle ordtaket;
    • som ein 100-årig person