Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vanskapning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko(n) med unaturleg, stygt skap eller stygg utsjånad;

monster, monstrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin monstrum, opphavleg ‘varsel, jartegn’, av monere ‘varsle’

Tyding og bruk

vanskapning, misfoster;

noko kjempestort

Døme

eit monster av ein sofa