Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

vankunne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van- og kunne (1

Tyding og bruk

mangel på kunnskap
Døme
  • gjere noko i vankunne

ukunne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på kunne (1;
dårleg kunnskap eller dugleik;

uvitingskap, uvettingskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

kokettere

kokettera

verb

Tyding og bruk

  1. te seg kokett;
    flørte
    Døme
    • kokettere med læraren
  2. prøve å gjere seg interessant
    Døme
    • kokettere med si eiga vankunne