Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
vange
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vangi
Tyding og bruk
kinn
(1)
Artikkelside
vange
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
vange
(
1
I)
Tyding og bruk
sidestykke i trapp, langtre på stige
;
sidestykke i peis
langsgåande berebjelke i bilunderstell
Artikkelside
å
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
:
på
Døme
å bak
–
bakover, på ryggen
;
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
(dette, liggje) å gruve
–
framover, på magen
;
(dette) å hovde
–
framover, på hovudet
;
å nyo
–
på nytt
;
å vange
–
på bane
;
det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II)
,
på
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natt(a)
Artikkelside