Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

utløysar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mekanisme som løyser ut, set i gang eller får til å fungere;
    jamfør løyse (4)
    Døme
    • utløysaren på fallskjermen
  2. person som løyser ut;
    jamfør løyse (1);
    utfriar, forløysar, frelsar

utløyse

utløysa

verb

Tyding og bruk

  1. frigjere, forløyse
    Døme
    • utløyse evnene;
    • utløyse trongen
    • brukt som adjektiv:
      • det utløysande ordet
  2. få i gang eller vere årsak til
    Døme
    • spenninga kan utløyse krig;
    • framlegget utløyste ville protestar

trigger

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg ‘avtrekkjar’

Tyding og bruk

  1. noko som triggar
    Døme
    • filmar som viser overgrep, kan vere ein trigger til bruk av vald

utløysingsmekanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk