Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stridig

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

trassig, ulydig
Døme
- vere hard og stridig
brukt som etterledd i samansetningar: i strid med
- - fornuftsstridig
  - lovstridig
  - naturstridig
  - rettsstridig

Faste uttrykk

gjere nokon rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere
ingen kan gjere han rangen stridig

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
militær grad
Døme
- offiserar med løytnants rang;
- plassere gjestene etter rang
plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
status, verdi
Døme
- ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

av rang
blant dei aller beste i sitt slag
ho var ein talar av rang
gjere nokon rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere
ingen kan gjere han rangen stridig
ha rangen
ha førerett
fotgjengarar har rangen

underselje

underselja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

selje billigare enn vanleg for å utkonkurrere nokon

gjere nokon rangen stridig

Tyding og bruk

konkurrere om førsteplassen;

måle seg med nokon;

utkonkurrere;

Sjå: rang, stridig

Døme

ingen kan gjere han rangen stridig