Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
gjere nokon rangen stridig
Tyding og bruk
konkurrere om førsteplassen
;
måle seg med nokon
;
utkonkurrere
;
Sjå:
rang
,
stridig
Døme
ingen kan gjere han rangen stridig
Artikkelside
rang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
‘rekkje, plass’
Tyding og bruk
plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki
;
militær grad
Døme
offiserar med løytnants rang
;
plassere gjestene etter rang
plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi
eller liknande
;
status, verdi
Døme
ha rang mellom dei fremste
Faste uttrykk
av rang
blant dei aller beste i sitt slag
ho var ein talar av rang
gjere nokon rangen stridig
konkurrere om førsteplassen
;
måle seg med nokon
;
utkonkurrere
ingen kan gjere han rangen stridig
ha rangen
ha førerett
fotgjengarar har rangen
Artikkelside