Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjon (

Tyding og bruk

gjere ende på, øydeleggje, utrydde, kverke, drepe
Døme
- eg trudde han skulle tyne meg;
- tyne seg;
- tyne ugraset;
- tyne alle tilløp til fridom, kritikk
ska, skjemme
pine (2, plage (2
kaste (bort), miste;
sløse (bort)
Døme
- tyne bort klokka, pengane