Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tresko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sko som er skoren til av eitt stykke tre (1, 2)
  2. sko med tresole og lêr, plast, tøy eller liknande over foten;
  3. i uttrykk
    Døme

maksle

maksla

verb

Opphav

av maksel

Tyding og bruk

streve med å få til eller setje saman;
arbeide med eller lage til etter mønster
Døme
  • maksle tresko;
  • maksle på eit økseskaft;
  • maksle noko til;
  • maksle i hop noko

treskojern, treskojarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slags holjern til å grave ut tresko med

tripp 2

interjeksjon

Opphav

av trippe

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tripp trapp tresko
    til å få fram skilnaden i storleik mellom tre personar el. ting, el. til å markere rask, strak rekkjefølgje
  • tripp trapp
    til å gje att lyden av steg

trasle

trasla

verb

Opphav

kanskje samanheng med trase (1

Tyding og bruk

gå tungt og klampande
Døme
  • trasle på tresko

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stolpre i høg snø;
  • stolpre rundt i store tresko;
  • stolpre på gamle, støle føter

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, eigenleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. låg fotklednad av lêr, skinn, plast eller liknande
    Døme
    • joggesko;
    • sommarsko;
    • tøysko;
    • tresko;
    • gummisko;
    • beksaumsko;
    • eit par sko;
    • gå skoa av segdumme seg ut, misfare seg stygt
  2. reiskaps- eller maskindel som liknar ein sko (1, 1), og som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit
    Døme
    • bremsesko;
    • slepesko

Faste uttrykk

  • kjenne kvar skoen klemmer, trykkjer
    vite kvar vanskane ligg
  • springe skoa av seg
    forhaste, skunde seg

sabotere

sabotera

verb

Opphav

frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’ av sabot ‘tresko, bremse’; eigenleg ‘øydeleggje med treskotramp’

Tyding og bruk

drive sabotasje;
forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare
Døme
  • sabotere dei nye pålegga;
  • styret saboterte heile saka

grope 2

gropa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lage grop (1, grave ut, hole ut
Døme
  • grope (utor) ei sleiv, ein tresko