Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

torve 2

torva

verb

Tyding og bruk

skjere, hente heim torv (1, 2)
dekkje med torv (1, 3)

torv 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt torf n

Tyding og bruk

graslag med røter og mold;
grassvor
Døme
- grastorv;
- hus med torv på taket
lag av omlaga planterestar i myr som kan tørkast og brukast til brennfang;
brenntorv
skore, tørka (og pressa) stykke av brenntorv
Døme
- fyre med torv
torve (1

Faste uttrykk

kome under torva
døy og bli gravlagd
det er over tjue år sida han kom under torva no

torv 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫrf

Tyding og bruk

det å turve noko;

trong (, naudsyn, turft

Døme

vere torv til – kunne turvast

torve 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt torfa

Tyding og bruk

oppspadd stykke av torv (, 3)

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (

Tyding og bruk

rive flengje (1, 1) i;
flekkje (2, 1), spjerre
Døme
- flengje buksa;
- flengje noko sund
drive på (hardt)
Døme
- flengje og slå gras;
- flengje på

Faste uttrykk

flengje av
rive av med stor kraft
flengje av torva;
flengje av seg kleda

flengje av

Tyding og bruk

rive av med stor kraft;

Døme

flengje av torva;
flengje av seg kleda

torvvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torfvǫlr

Tyding og bruk

vol (1), planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket;