Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform;
smelte (3
Døme
- tine isen
- med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
  tine frosne røyr
- med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
  tine (opp) frose kjøt
intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform;
smelte (3, bråne
Døme
- isen tiner snart;
- sola får snøen til å tine
- om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
  det frosne kjøtet tinte litt om senn
- om person:
  tine opp – tø opp

tine 3

tina

verb

Opphav

norrønt tína

Tyding og bruk

plukke, riste fisk ut av garn
skilje snerpet frå byggkornet, reinske treskt korn
ta nøtta or hamsen

tinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Tyding og bruk

sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 50; kjemisk symbol Sn
(pryd)ting av tinn (1)
Døme
- få tinn i gåve