Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

tilrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop retta til nokon, som åtvaring, uttrykk for misnøye, hyllest eller liknande
Døme
  • talaren vart møtt med piping og tilrop;
  • oppmuntrande tilrop

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!

hut

interjeksjon

Tyding og bruk

tilrop for å få nokon til å teie eller ha seg unna

heie 1

heia

verb

Opphav

av hei (4 og heia

Tyding og bruk

  1. rope heia;
    skunde på nokon med tilrop
    Døme
    • publikum heia han fram;
    • heie på favoritten sin
  2. rope ‘hei’;
    Døme
    • eg heia til han

oppmuntre

oppmuntra

verb

Tyding og bruk

  1. setje i lysare sinnsstemning;
    kveikje, kvikke opp, muntre
    Døme
    • bli oppmuntra av den store interessa
    • brukt som adjektiv:
      • eit særs oppmuntrande syn
  2. Døme
    • oppmuntre barnet til å prøve på nytt
    • brukt som adjektiv:
      • få oppmuntrande tilrop

hallo 2

interjeksjon

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

brukt som helsing eller som tilrop når ein kallar på nokon;
jamfør hei (4
Døme
  • hallo, korleis går det?
  • hallo, er det nokon her?

akklamasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aklamasjoˊn

Opphav

av latin acclamatio ‘tilrop’, av acclamare ‘rope til’

Tyding og bruk

sterk hyllest, særleg med handklapp
Døme
  • vedta eit framlegg med akklamasjon;
  • styret vart valt med ståande akklamasjon

pro 2, ptro

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

tilrop til hest for å få han til å stanse

puss 4

interjeksjon

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

tilrop til hund for å eggje han opp
Døme
  • puss, ta han!

ohoi

interjeksjon

Opphav

av engelsk ohoy

Tyding og bruk

brukt i tilrop for å påkalle merksemd eller for å halde takta i eit arbeid, særleg til sjøs
Døme
  • skip ohoi!
  • hiv ohoi!