Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tilbe, tilbede

tilbeda

verb

Opphav

etter tysk anbeten; som be eller bede

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og syne religiøs ærefrykt for) Gud eller eit guddommeleg vesen;
    • tilbe Faderen i ånd og sanningJoh 4,23;
    • tilbe heilage steinar
  2. ovundre audmjukt, sverme sterkt for
    • tilbe ei kvinne

gudsdyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i ein monoteistisk religion);
til skilnad frå gudedyrking

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen

keisarkult, keisarkultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tilbe keisaren som ein gud
Døme
  • den romerske keisarkulten

avgud

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk afgot; eller gammalengelsk afgod

Tyding og bruk

  1. falsk, heiden gud
    Døme
    • tilbe avgudar
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ein held overlag eller for mykje av
    Døme
    • pengane er avguden hans

tilbeding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilbe