Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -logi

Tyding og bruk

  1. vitskap om læra og opphavet til ein religion
    Døme
    • kristen, jødisk, islamsk teologi;
    • jamføring av luthersk og katolsk teologi
  2. kristen teologi (1)
    Døme
    • historisk, systematisk, praktisk teologi

pastoralteologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

praktisk teologi i samband med sjelesorg

imam

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘leiar’

Tyding og bruk

  1. person som leier fellesbøna i ein moské
  2. i sjiittisk teologi: øvste leiar i islam
  3. i den tidlegaste islamske tida: framståande islamsk teolog
  4. overhovud i islamsk stat

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi

liberal

adjektiv

Opphav

frå latin , av liber ‘fri’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei liberal lov;
    • dei har eit liberalt syn på alkoholservering
  2. som er tilhengjar av politisk eller økonomisk liberalisme (2)
    Døme
    • eit liberalt demokrati;
    • eit liberalt parti

Faste uttrykk

  • liberal teologi
    protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-talet som stilte seg kritisk til kyrkjelæra og ville gjere kristendomen akseptabel for moderne menneske

luthersk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Martin Luther og lutherdomen;
Døme
  • luthersk teologi;
  • den lutherske læra

lekmannsforkynning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forkynning (2) av ein som ikkje har studert teologi

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

kanonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i teologi: som høyrer med til kanon (1, 2);
    til skilnad frå apokryf (2, 1)
    Døme
    • kanoniske skrifter
  2. som tener til rettesnor;

Faste uttrykk

  • kanonisk rett
    katolsk kyrkjerett

kardinaldyd

substantiv hankjønn

kardinaldygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særleg viktig dyd (1)
  2. i teologi: dei einskilte hovuddydane tru (1, 1), håp (1) og kjærleik (3)
  3. i filosofi: dyd (1) som høyrer til hovuddydane klokskap, mot (1, 1), måtehald og rettferd