Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tekste

teksta

verb

Tyding og bruk

  1. setje tekst til film, fjernsynsprogram eller liknande
    Døme
    • fjernsynsprogrammet er teksta for høyrselshemma
  2. sende melding til nokon med SMS (1);
    Døme
    • eg har berre teksta med seljaren
  3. i teater og musikk: uttale tekst tydeleg

tekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Tyding og bruk

  1. trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining, til dømes i ei bok, ein artikkel eller ein e-post;
    samanhengande mengd av skrivne ord
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete;
    • desse tekstane er uleselege;
    • skriv ein kort tekst om sommarferien din;
    • ein gresk tekst med omsetjing
  2. ord til ein melodi
    Døme
    • ein popmelodi med norsk tekst
  3. utdrag frå Bibelen eller bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksten i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksten på førehand
  4. omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film eller liknande, som blir vist nedst på skjermen;
    til skilnad frå dubbing
    Døme
    • filmen er på fransk med norske tekstar
  5. i typografi: stor skriftstorleik;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • halde seg til teksten
    ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

samsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gje betre samsvar mellom inntekter og utgifter

Faste uttrykk

  • vere i samsvar med
    stemme overeins med;
    samsvare med
    • teksta bør vere i samsvar med gjeldande rettskriving

rams 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

av ramse (2

Faste uttrykk

  • på rams
    slik at ein kan ramse det opp ordrett;
    utanboks
    • dei kunne teksta på rams

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande

utanboks, utaboks

adverb

Opphav

av bok (1

Tyding og bruk

utan å sjå på teksta;
etter minnet, utanåt
Døme
  • lære, kunne leksa utanboks

på rams

Tyding og bruk

slik at ein kan ramse det opp ordrett;
utanboks;
Sjå: rams
Døme
  • dei kunne teksta på rams

få/kome under huda

Tyding og bruk

bli nær fortruleg med;
få kjennskap til det inste hos nokon;
Sjå: hud
Døme
  • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
  • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!

forvende

forvenda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forvende hugen;
    • ein forvend kjettar
  2. Døme
    • forvende røysta, teksta, læra;
    • forvendòg: bakvend, forgjord

utforming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forme ut
    Døme
    • utforming av teksta
  2. måte som noko er utforma på;
    Døme
    • ulike utformingar av same ideen