Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tøyr

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þeyr; av (2

Tyding og bruk

  1. snøsmelting
    Døme
    • lefsetøyr;
    • det kom el. vart tøyr;
    • tøyren tærte på snøen
  2. berr mark
    Døme
    • køyre slede på tøyren

tøyre

tøyra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det tøyrer godt no i sola

læke

substantiv hokjønn

Opphav

av

Tyding og bruk

tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kulda gjekk over i tøvêr
  2. lettare (politisk) stemning;
    friare forhold
    Døme
    • det har kome eit tøvêr i politikken

linnvêr, linnver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

 1, tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tøyr

Tyding og bruk

Døme
  • kyndelsmess tøy gjev rote høy

fordøye

fordøya

verb

Opphav

frå lågtysk ‘få til å smelte, tine’, av for- (2; samanheng med tøyr og (2

Tyding og bruk

  1. løyse opp mat slik at næringsemna i han kan sugast opp frå tarmen;
    Døme
    • fordøye maten
  2. i overført tyding: ta imot, forstå
    Døme
    • fordøye lesestoffet