Avansert søk

Nynorskordboka 35 oppslagsord

straffe 2

straffa

verb

Opphav

Tyding og bruk

gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
Døme
- faren straffa barna strengt når dei var ulydige
døme for lovbrot
Døme
- den tiltalte er ikkje straffa før
i idrett: gjere betre eller overgå
Døme
- straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
- i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

straffe nokon på pungen
straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
straffe seg
vere eller føre til plage
det straffar seg å seie noko slikt

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;

straffekast, straffeslag, straffespark

Døme

dømme straffe;
brenne ei straffe;
skåre på straffe

steine

steina

verb

Tyding og bruk

kaste stein på, særleg for å straffe, jage eller drepe;
jamfør steining
Døme
- bli steina til døde
- brukt som adjektiv:
  ei steina kvinne
setje søkkjestein på
Døme
- steine nota

buksevatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vatn som blir helt i buksa til nokon for å mobbe eller straffe
i overført tyding: ubehageleg oppleving
Døme
- skremme buksevatn på regjeringa

straffe seg

Tyding og bruk

vere eller føre til plage;

Døme

det straffar seg å seie noko slikt

straffereaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe ein lovbrytar

straffetiltak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe;

sanksjon

straffeåtgjerd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

åtgjerd sett i verk for å straffe;

represalie, straffetiltak

straffeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straffe ( i bandy og ishockey for tilsikta regelbrot i målområdet;

jamfør straffespark

straffekast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straffe ( i handball, korgball, vasspolo;

jamfør straffespark

Resultat per side: