Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

språkbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

måte å bruke eit språk på;
Døme
  • få klagar på språkbruken;
  • ho reagerer på stygg språkbruk

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge

sosiolingvistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om språk og språkbruk i den sosiale og kulturelle samanhengen;

ukorrekt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ukorrekt opplysning, framgangsmåte, språkbruk, svar;
  • vere ukorrekt kledd

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg);
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

fiks

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘fast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fiks løysing;
    • fiks og leikande språkbruk;
    • ein fiks måte å gjere det på
    • brukt som adverb
      • ein fikst produsert film
  2. nett og elegant, særleg i kleda
    Døme
    • fikse klede

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    heilt ferdig eller budd;
    klar
    • i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk;
    • få middagen levert fiks ferdig på døra
  • fiks idé
    vrang, urimeleg eller innbilt oppfatning eller førestilling som ein ikkje greier å lausrive seg frå;
    tvangsførestilling

språkvanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: problem som gjeld språk og språkbruk

språkkonsulent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsulent som rettleier i språkbruk

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
  2. evne til å lære framande språk

språkkjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av kva som er god og rett språkbruk;