Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    1. pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    2. fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller