Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

slør 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • segle slør
  2. Døme
    • få ein slør frå vest;
    • på ein slør(litt) drukken

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk truleg av sloier ‘noko slepande’

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsynleg stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • brudeslør;
    • hatt med slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis;
    lett skodde
    Døme
    • skoddeslør;
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    òg: gjere kjent
  • ta sløret
    bli nonne

slø 2

verb

Opphav

norrønt slǿða; av slo (3 og sloe (1

Tyding og bruk

  1. dra etter seg;
    dra høy på sloe (1, 1)
  2. spreie og jamne gjødsel utover

sløre 1

sløra

verb

Opphav

frå lågtysk; nederlandsk

Tyding og bruk

  1. segle i vind som kjem på skrå bakantil
  2. dra etter seg;

sløre 2

sløra

verb

Opphav

av slør (2

Tyding og bruk

gjere uklar, dimme (2
Døme
  • tynne skyer slørte til himmelen;
  • gje ei framstilling som slører til den rette samanhengen

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

brureslør, brudeslør, brurslør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slør som brura har
  2. plante med kvite eller raude blomstrar i nellikfamilien;
    Gypsophila paniculata

nikab

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘maske, slør’

Tyding og bruk

slør som dekkjer hovudet og andletet med unntak av auga, brukt av somme muslimske kvinner

hovudplagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kledeplagg til å ha på hovudet, som hatt (1), hijab, lue (1, slør (2, 1) eller liknande
Døme
  • ikkje gå utan hovudplagg i kulda!

makramé, makrame

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘handklede’; frå arabisk miqramah ‘slør’

Tyding og bruk

teknikk i handarbeid der ein knyter tråd til ulike mønster og tekstil
Døme
  • lage seg eit belte i makramé