Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

motoffensiv

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3 og offensiv (1

Tyding og bruk

åtak for å slå tilbake eit åtak frå ein motstandar;
motåtak

motåtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

åtak for å slå tilbake eit åtak frå ein motstandar
Døme
  • eit uventa motåtak

slå kontra

Tyding og bruk

Sjå: kontra
  1. gjere motstand;
    slå tilbake
    Døme
    • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
  2. meine det motsette;
    ombestemme seg
    Døme
    • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider
Døme
  • eit tviegga sverdòg: noko som har både heldige og uheldige sider, noko som kan slå tilbake på ein

rekylere

rekylera

verb

Opphav

fransk reculer ‘fare attende’, av re- og cul ‘bakdel’

Tyding og bruk

slå tilbake, spenne (5, 2)