Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

skråne 1

skråna

verb

Opphav

samanheng med skrå (2

Tyding og bruk

tørke inn;
bli hard og skrukkete
Døme
  • tobakken hadde skråna (opp)

skråne 2

skråna

verb

Opphav

av skrå (4

Tyding og bruk

Døme
  • plenen skråna mot vegen

rampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå fransk, av ramper ‘krype, skråne’

Tyding og bruk

  1. skrånande køyre- eller gangbane mellom to plan
  2. oppbygd plattform;
  3. (lamperekkje langs) fremre del av scenegolv;
    jamfør rampelys

helling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle (2;
    det å la renne
    Døme
    • helling av vatn
  2. Døme
    • ei helling på 15°;
    • kurva har for lita helling innover
  3. Døme
    • ei lang, slak helling
  4. i overført tyding: dragnad, hang;
    Døme
    • ha ei helling mot autoritære ideologiar

halle

halla

verb

Opphav

norrønt halla

Tyding og bruk

  1. stå skeivt eller liggje på skrå;
    Døme
    • halle framover;
    • det hallar imot;
    • det hallar unna;
    • halle mot høgre i politikken;
    • dagen hallar mot kveld
  2. setje i ei skrå eller skeiv stilling;
    bøye til sides
    Døme
    • hall ikkje båten;
    • halle med hovudet;
    • halle seg attover

Faste uttrykk

  • halle seg nedpå
    leggje seg til å kvile litt
  • halle seg
    bøye seg til sides

skrå 5

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skrå kantane på noko
  2. gå i skrå retning
    Døme
    • skrå over vegen

skræ 3

verb

Opphav

samanheng med skråne (1

Tyding og bruk

gjere tørr og brøysk
Døme
  • skræ flatbrød

skræ 2

verb

Opphav

lågtysk schraden eigenleg ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. skjere, klippe på skrå;
  2. øyde bort, spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  3. velje det beste, vrake
    Døme
    • eg skrær ingenting

divergere

divergera

verb

Opphav

av latin di- og vergere ‘halle, skråne’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. det å avvike, vere ulik
    Døme
    • ha eit divergerande syn
  2. i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg meir og meir frå kvarandre dess meir dei blir lengde;
    motsett konvergere