Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skage 2

skaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaga

Tyding og bruk

stikke fram;
skyte i vêret

skage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skagi; av skage (2

Tyding og bruk

  1. ting som ris i vêret;

skog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr; samanheng med skage (2

Tyding og bruk

  1. område der det veks tre (meir eller mindre tett eller ujamt spreitt)
    Døme
    • barskog;
    • krattskog;
    • lauvskog;
    • vere ute i skog og mark;
    • arbeide i skogen;
    • dra, gå til skogs;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre treein ser ofte ikkje det som er like framfor nasen;
    • som ein roper i skogen, får ein svarein blir så mykje påakta som ein fortener
  2. stad der ein driv hausting eller liknande
    Døme
    • bærskog;
    • gjetsleskog;
    • vedskog
  3. samling av noko som liknar tre (1, 1)
    Døme
    • ein skog av master, av fjernsynsantenner

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjeggetle, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • mumle i skjegget
    tale ugreitt
  • sitje med skjegget i postkassa
    bli lurt, få lang nase

skjekel

substantiv hankjønn

skjekle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skekill; samanheng med skage (2

Tyding og bruk

hjørne, snipp, utkant, særleg ein naturleg hudsnipp

skagge

substantiv hankjønn

Opphav

av skage (2

Tyding og bruk

  1. utkant av noko;
    avsides engteig
  2. uslått eller uraka grasflekk

skag

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skage (1

Tyding og bruk

stad som ligg ope til;
vindal stad