Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sjikane

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

(småleg personleg) forfølging;
krenking, spott
Døme
- bli utsett for sjikane
oppbygd hindring i vegbane

trakasseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

småleg forfølging;

stendig sjikane;

sjikanere

sjikanera

verb

Tyding og bruk

utsetje for sjikane (1);

forulemping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forulempe;

krenking, sjikane

Døme

bli arrestert for forulemping av offentleg tenestemann