Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

seil

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med sid

Tyding og bruk

boge innsøkk i ein kant eller rygg;

Døme

taket hadde ein seil på midten

seile

seila

verb

Tyding og bruk

lage ein bøyg
bøye av, halle

Faste uttrykk

seile seg
bøye ryggen inn