Avansert søk

211 treff

Nynorskordboka 211 oppslagsord

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘samkome’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.;
    foreining
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. som er i ferd med å gå i oppløysing;
    morken
    Døme
    • ròten fisk;
    • ròtne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar eller går i oppløysing
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. utan stor kraft;
    lat, doven, kraftlaus
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • hesten er ròten
  4. moralsk forderva;
    korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

Faste uttrykk

  • behandle som eit ròte egg
    behandle svært forsiktig (for å unngå problem)
    • alle måtte gå på glør for henne og behandle henne som eit ròte egg

agrar 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld jordbruk og jordbrukarar
Døme
  • agrar verksemd;
  • agrar økonomi;
  • agrare samfunn;
  • agrare interesser

språkrøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeid med å verne og utvikle eit (skrift)språk og å gjere språkbruken i eit samfunn, ein institusjon eller liknande betre og klarare;

storsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneska i ein stat (med sams institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande);

utdanningssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunn der ein legg stor vekt på (høg) utdanning;
samfunn med mange som er utdanna eller under utdanning

lovlaus

adjektiv

Opphav

av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er utan lover;
    der lover ikkje gjeld eller blir handheva
    Døme
    • eit lovlaust samfunn;
    • lovlause tilstandar
  2. Døme
    • lovlaus åtferd

solitær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av solus ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. om plante: som står for seg sjølv
    Døme
    • solitære tre
  2. om dyr, særleg insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn;
    Døme
    • solitære bier