Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sabotere

sabotera

verb

Opphav

frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, bremse’; opphavleg ‘øydeleggje med treskotramp’

Tyding og bruk

drive sabotasje;
øydeleggje, forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare
Døme
  • sabotere dei nye pålegga;
  • styret saboterte heile saka

fallskjermjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er trena opp til å bli sleppt ut i fallskjerm, særleg bak fiendelinjene for å spionere eller sabotere;

fallskjermsoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er trena opp til å bli sleppt ut i fallskjerm, særleg bak fiendelinjene for å spionere eller sabotere;

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, jamfør sabotere

Tyding og bruk

  1. kampmetode ved arbeidskonfliktar, under okkupasjon eller mot ein fiende, som går ut på å hindre produksjonen og skape kaos og vanskar med til dømes å setje ned arbeidstempoet eller øydeleggje kommunikasjonar, bygningar eller liknande
    Døme
    • dei utførte sabotasje mot kraftanlegget;
    • aktivistane er mistenkte for sabotasjen
  2. det å gå utanom eller ikkje rette seg etter eit påbod
    Døme
    • tenåringen driv sabotasje mot alle forsøk på å avgrense skjermtida