Avansert søk

30 treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

ror 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt róðr

Tyding og bruk

det å ro i båt for å fiske
Døme
  • ein tung ror;
  • ein times ror;
  • ei mils ror

Faste uttrykk

  • i roren
    på fiske

ror 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. styreinnretning på fartøy på vatn eller i fly
    Døme
    • ha roret;
    • stå til rors;
    • stå ved roret
  2. i overført tyding: leiande posisjon
    Døme
    • ho står trygt ved roret i partiet;
    • nestleiar tek over roret frå nyttår;
    • uansett kven som står bak roret, må planen bli gjennomført

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

rormann, rorsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann som ror (fiske)
  2. mann som står til rors

rorkar, rorskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann som står til rors
  2. mann som ror (fiske)

rorbu

substantiv hokjønn

Opphav

av ror (1

Tyding og bruk

  1. bu til husvære for fiskarar i eit fiskevær
  2. fritidsbustad innreidd i rorbu (1) eller i bustad ved sjøen som liknar ei rorbu (1);
    jamfør rorbuferie

treisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tung, trøyttande
    Døme
    • ein treisk ror
  2. gjerrig, knipen, påhalden, sparsam
    Døme
    • vere treisk
  3. Døme
    • eit treiskt påfunn

tollepinne

substantiv hankjønn

Opphav

av toll (2

Tyding og bruk

kvar av to pinnar som åra ligg mellom når ein ror;
jamfør keip (1)

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Tyding og bruk

i folketru: attergangar (1) (særleg etter ein drukna);
havvette (ofte med skapnad som ein fiskar) som ror ein halv båt og varslar død

varastyre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vare (2 og styre (1

Tyding og bruk

ror ein har i reserve

Faste uttrykk

  • på varastyre
    i reserve, i bakhand