Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
romfang
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
3
III)
og
fang
Tyding og bruk
i fysikk: plass som noko krev
;
rominnhald
,
volum
(1)
Døme
romfanget for lekamane skiftar med temperaturen
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
gå frå vaken til sovande tilstand
;
falle i søvn
døy
(1)
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
volum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
voluˊm
eller
voˊlum
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’, av
volvere
‘rulle, snu’
Tyding og bruk
romfang
,
rominnhald
,
kubikkinnhald
Døme
finne volumet med å dividere vekta med tettleiken
mengd
(2)
,
kvantum
som etterledd i ord som
produksjonsvolum
lydstyrke
,
klangrikdom
Døme
røysta hadde stort volum
;
regulere volumet på høgtalaren
band av større bokverk
Døme
eit verk på tre volum
Artikkelside
aneroidbarometer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
aneroiˊdbarometer
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
, av
a-
,
neron
‘vann’ og
-id
Tyding og bruk
barometer
som viser lufttrykket med å registrere forandring i eit elastisk, lufttett romfang
Artikkelside
amplitude
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
amplituˋde
Opphav
av
latin
amplitudo
‘vidd, romfang’, avleiing av
amplus
‘vid, rommeleg’
Tyding og bruk
i
fysikk
: avstand frå
midtstilling
(
jamvektsstilling
) til
ytterpunkt
(1)
for noko som svingar
Døme
amplituden i ei bølgje
om periodiske skiftingar,
til dømes
i temperatur: skilnad mellom største og minste verdi av ein observert storleik
Artikkelside