Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

romansk

adjektiv

Opphav

latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

som høyrer til, ættar frå, er særmerkt for folk eller land med kultur og språk frå Romarriket
Døme
  • romanske folk

Faste uttrykk

  • romansk stil
  • romanske språk
    språkgruppe som omfattar alle språk med opphav i latin

fransk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk (2

Tyding og bruk

  1. romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Døme
    • lære ein god fransk;
    • skrive på fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ta fransk;
    • ha problem med fransken

kreolspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som har utvikla seg frå eit pidginspråk, og som har vorte morsmål for ei gruppe menneske; jamfør lingua franca og pidgin;
Døme
  • kreolspråka i Vestindia;
  • mange kreolspråk har ord av germansk og romansk opphav

rumensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Romania
Døme
  • lese rumensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt rumensk

kjeftament

substantiv inkjekjønn

Opphav

med skjemtande bruk av romansk-latinsk suffiks

Tyding og bruk

Døme
  • han klarer ikkje å styre kjeftamentet

galisisk 1, galicisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av galisisk (2

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Galicia i nordvest-Spania

italiensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av italiensk (2

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Italia
Døme
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt italiensk

portugisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av portugisisk (2

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Portugal
Døme
  • vere flink i portugisisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt portugisisk

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. ordleggingsmåte, uttrykksmåte
    Døme
    • bunden stilpoesi;
    • munnleg stil
    • form, måte (1, (heilskaps)preg
      • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
    • smakfull, forfina måte
      • ei framferd med stil og eleganse
    • omfang;
      dimensjon, skala
      • drive i stor stil
  2. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil, gotisk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  3. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  4. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
    • særleg i skihopp:
      • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • kome ut av stilen
    òg: miste fatninga

romansk stil

Tyding og bruk

rundbogestil;
Sjå: romansk