Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

retusjere

retusjera

verb

Opphav

frå fransk, av re- og toucher ‘røre ved’

Tyding og bruk

etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse eit bilete eller kunstverk

Døme

retusjere eit fotografi

retusjør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arbeider med å retusjere

retusj

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør retusjere

Tyding og bruk

det å retusjere;

siste handsaming;