Avansert søk

150 treff

Nynorskordboka 150 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

snurrig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som vekkjer undring;
Døme
  • ein snurrig type;
  • snurrige påfunn

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘kvikk, snøgg’

Tyding og bruk

som er uvanleg eller overraskande på ein harmlaus måte;
Døme
  • ein snodig fyr;
  • det var ganske snodig at vi møttest her

svimren

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han kjende seg svimren og rar

huldren

adjektiv

Opphav

av hulder

Tyding og bruk

liksom forgjord (1);
uverkeleg, rar

tumor

substantiv hankjønn

Uttale

tum´or, i fleirtal tu´morar eller  tumoˊrar

Opphav

av latin tumere ‘svulme’

Tyding og bruk

  1. i medisin: svulst
  2. i medisin: oppsvulming, opphovning, heving

sivilisator

substantiv hankjønn

Uttale

sivilisaˊtor, i fleirtal sivilisaˊtorar eller  sivilisatoˊrar

Tyding og bruk

person som spreier sivilisasjon (1)

utanforståande, utaforståande

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje innblanda eller informert;
som ikkje er med;
Døme
  • arrangementa trekker til seg utanforståande personar
  • brukt som substantiv:
    • krangelen i partiet verkar rar for utanforståande

småpussig

adjektiv

Tyding og bruk

litt rar;
jamfør små- (2)

unaturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Døme
    • ha unaturleg hårfarge;
    • kroppen låg i ei unaturleg stilling;
    • det er unaturleg for hunden å ikkje jage fugl
  2. imot det som er rimeleg, sjølvsagt eller vanleg;
    Døme
    • ha ei unaturleg ro;
    • det er ikkje unaturleg at det tek litt ekstra tid;
    • eit unaturleg dødsfall;
    • le ein unaturleg latter
    • brukt som adverb:
      • seie noko med unaturleg høg stemme;
      • gå unaturleg fort