Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom tysk; frå latin proles ‘avkom’, opphavleg ‘person som berre gjer nytte med å avle barn’

person som lever av å selje arbeidskrafta si;
lønstakar
Døme
- proletarar i alle land, gå saman!
medlem av samfunnsklasse som lever i fattigdom;
person som ikkje eig noko

substantiv hokjønn

det å gjere seg til proletar (1) ved å forlate eit akademisk og borgarleg miljø og gå ut i manuelt arbeid

adjektiv

som ikkje har eigedom

substantiv hankjønn

sangkylåtˊt

frå fransk, opphavleg ‘utan knebukser’

under den franske revolusjonen: revolusjonær proletar (som gjekk med lange bukser i motsetnad til overklassa som brukte knebukser)