Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

poesi

substantiv hankjønn

Uttale

poesiˊ

Opphav

gjennom latin; frå gresk opphavleg poiein ‘skaping’

Tyding og bruk

  1. lyrisk dikting;
    til skilnad frå prosa
  2. lyrisk stemning;
    kjenslefullt uttrykk

prosa

substantiv hankjønn

Opphav

av latin prosa (oratio) ‘endefram (tale)'

Tyding og bruk

  1. språkbruk som ikkje er bunden av rim- og rytmereglar;
    ubunden stil;
    motsett vers og poesi
    Døme
    • lett og ledig prosa
  2. i overført tyding: slitsamt og einsformig liv;
    grå kvardag;

poetisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er karakteristisk for poesi (1)
    Døme
    • den poetiske sjangeren;
    • ha poetiske evner
  2. prega av ei romantisk stemning eller eit stemningsfullt uttrykk;
    kjenslefull
    Døme
    • den poetiske romanen;
    • eit poetisk språk

poet

substantiv hankjønn

Uttale

poeˊt

Tyding og bruk

forfattar som skriv poesi (1);

kjede 3

kjeda

verb

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

vere eller gjere trøytt og lei;
Døme
  • han kjedar seg på skulen;
  • poesi kjeda henne

lyrikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør lyrisk

Tyding og bruk

skjønnlitterær sjanger som med rim, rytme, oppdeling i vers eller særeige grafisk oppsett uttrykkjer kjensler, stemningar, tankar eller liknande;
til skilnad frå dramatikk (1) og epikk

lend

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lend

Tyding og bruk

  1. særleg i bibelmål og i poesi: del av ryggen som ligg mellom brystkassa og hoftebeinet;

klingklang

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. klingande lyd
  2. velklingande, men innhaldstom musikk, poesi, tale eller liknande

imagisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litterær retning (særleg i England og USA tidleg på 1900-talet) som tek avstand frå det ulne og kjensleladde uttrykket i eldre poesi og legg vekt på å gje presise bilete i eit klart og daglegdags språk

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. ordleggingsmåte, uttrykksmåte
    Døme
    • bunden stilpoesi;
    • munnleg stil
    • form, måte (1, (heilskaps)preg
      • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
    • smakfull, forfina måte
      • ei framferd med stil og eleganse
    • omfang;
      dimensjon, skala
      • drive i stor stil
  2. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil, gotisk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  3. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  4. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
    • særleg i skihopp:
      • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • kome ut av stilen
    òg: miste fatninga