Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

pirk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pirke

Tyding og bruk

pirkete person

pirk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike på (uvesentlege) detaljar;
    småleg kritikk

pirke

pirka

verb

Opphav

av pirre

Tyding og bruk

  1. stikke eller grave varsamt
    Døme
    • pirke i maten;
    • pirke seg i tennene
  2. fikle, fingre
    Døme
    • pirke med noko
  3. kome med kritikk
    Døme
    • pirke på autoritetane

Faste uttrykk

  • pirke bort i/borti
    bry seg med;
    leggje seg borti
    • ho pirka alltid bort i andre sine saker;
    • dei pirkar borti hemmeleg informasjon

pedanteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

småleg pirk;

prosedyre

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i jus: utgreiing og grunngjeving frå partane i ei rettssak;
    Døme
    • i prosedyren til aktor
  2. måte å gå fram på;
    Døme
    • styret vedtok ein fast prosedyre
  3. formalistisk ordstrid;
    Døme
    • ordskiftet enda i prosedyre