Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

pioner

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk pionnier ‘nybyggjar’, av pion ‘fotsoldat’

Tyding og bruk

person som står i spissen for ei utvikling og går nye vegar;
føregangsmann, føregangskvinne, banebrytar
Døme
- pionerane i arbeidarrørsla
soldat i ingeniørvåpenet

føregangsfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som går i spissen for ei utvikling eller går nye vegar;

Døme

ho er ein føregangsfigur i kampen mot rasisme

nybrotskvinne, nybrottskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som bryt udyrka jord
kvinne som gjer eit nytt eller banebrytande arbeid;
føregangsfigur, pioner (1);
jamfør nybrotsmann (2)
Døme
- dei er nybrotskvinner i toppidretten

nybyggjar, nybyggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har slått seg ned på ein ubygd stad og bygd hus;

bureisar, pioner (1)

Døme

norske nybyggjarar i Amerika

nybrotsmann, nybrottsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bryt udyrka jord
mann som gjer eit nytt eller banebrytande arbeid;
pioner (1);
føregangsfigur;
jamfør nybrotskvinne

pionerarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nybrotsarbeid (2);

jamfør pioner (1)

føregangsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som går i spissen for ei utvikling eller går nye vegar;

føregangskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som går i spissen for ei utvikling eller går nye vegar;

banebrytar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person som gjer banebrytande arbeid;

Døme

ein banebrytar for opplysningstenking