Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

pensjon

substantiv hankjønn

Uttale

pensjoˊn eller  pangsjoˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘betaling’

Tyding og bruk

  1. månadleg utbetaling ein person får etter at hen har nådd ein viss alder, viss hen har fått varig nedsett arbeidsevne, eller når forsørgjaren døyr;
    jamfør trygd (1)
    Døme
    • gå av med pensjon
  2. kost (og losji);
    Døme
    • hotellferie med full pensjon

pensjonere

pensjonera

verb

Tyding og bruk

  1. gje pensjon til;
    la ein arbeidstakar gå av med pensjon
    Døme
    • han vart pensjonert frå jobben i industrien
    • brukt som adjektiv:
      • ein pensjonert lærar
  2. i overført tyding: ta ut av bruk;
    leggje ned;
    avvikle
    Døme
    • tiøringen vart pensjonert i 1993

Faste uttrykk

  • pensjonere seg
    gå av med pensjon

vedrørande

preposisjon

Opphav

av vedrøre

Tyding og bruk

i samanheng med;
når det gjeld;
Døme
  • eit innspel vedrørande skulen;
  • avtale vedrørande pensjon

uførepensjonist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som får pensjon på grunn av uførleik;

uførepensjonert

adjektiv

Tyding og bruk

som får pensjon på grunn av uførleik;

uførepensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pensjon (1) frå pensjonskasse eller forsikringsselskap som ein får ved full eller delvis uførleik;
    til skilnad frå uføretrygd
  2. før 2015: uføretrygd

tilleggspensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pensjon som kjem i tillegg til grunnpensjonen frå folketrygda, og som er rekna ut frå tidlegare inntekt

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Tyding og bruk

  1. som har nokså låg alder;
    som er mellom barn og fullvaksen
    Døme
    • eit ungt miljø;
    • ei ung kvinne;
    • han er ung og urøynd;
    • vere ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • dei unge vaksne
    • brukt som substantiv:
      • både unge og gamle har møtt fram
  2. som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
    Døme
    • slå igjennom i ung alder;
    • i mine unge dagar;
    • ha røynt mykje i sitt unge liv
  3. som særpregar ungdom;
    ungdommeleg
    Døme
    • vere ung og sprek;
    • vere ung av sinn
  4. om person: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå av med pensjon;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
    Døme
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
  6. om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ung

pensjonere seg

Tyding og bruk

gå av med pensjon;

kennel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin , av canis ‘hund’

Tyding og bruk

  1. stad der ein el opp rasehundar
  2. stad der hundar blir sette i pensjon eller karantene