Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

padling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å padle
friluftsaktivitet eller konkurranseidrett med kajakk og kano
Døme
- ho var verdsmeister i padling
teknikk i langrenn fristil der skiløparen driv seg fram i motbakke ved å bruke armar og stavar på ein måte som minner om å padle (1);
jamfør enkeldans og dobbeldans

padle

padla

verb

Opphav

av engelsk paddle

Tyding og bruk

drive fram kano, kajakk eller liknande med padleåre som blir ført nesten loddrett og ikkje kviler på ripa
bruke armane eller noko anna som padleårer
Døme
- guten på gummimadrassen padla utover frå stranda
i langrenn fristil: bruke teknikken padling (3)

padlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv med padling (som idrett)

- elvepadlar
- kajakkpadlar

elvepadling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein med padling i elvestryk eller spesialbaner

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)

Faste uttrykk

dra inn årene
òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)