Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

opponere

opponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje opp imot’

Tyding og bruk

seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
Døme
- opponere mot alt og alle
vere opponent (2)

Faste uttrykk

opponere ex auditorio
opponere frå auditoriet

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

person som kjem med innvendingar;
motstandar (i ordskifte)
person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
Døme
- første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

opponent ex auditorio
person som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2)
opponent ex officio
person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2)

motsetje, motsette

motsetja, motsetta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

motsetje seg
setje seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot
dei motsette seg presset frå omverda

motmæle

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mæle (

Tyding og bruk

ytring mot noko;

innvending, motseiing (1)

Døme

kome med eit kvast motmæle;
ikkje gje seg utan motmæle

Faste uttrykk

ta til motmæle
protestere, opponere

ex auditorio

adverb

Opphav

frå latin; jamfør auditorium

Tyding og bruk

frå auditoriet, frå tilhøyrarplassen

Faste uttrykk

opponere ex auditorio
opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent

opponent ex auditorio

Tyding og bruk

person som opponerer frå tilhøyrarplass;

jamfør opponere (2);

opponent ex officio

Tyding og bruk

person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;

jamfør opponere (2);

motsetje seg

Tyding og bruk

setje seg imot;

prøve å hindre;

opponere mot;

Døme

dei motsette seg presset frå omverda

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere frå auditoriet;

ta til motmæle

Tyding og bruk

protestere, opponere;

Side 1 av 2

Resultat per side: