Avansert søk

7296 treff

Nynorskordboka 7296 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røyst’

Tyding og bruk

veik lyd;
ljom av fjernt bulder
Døme
  • høyre omen av ei skotsalve

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd

ome, óme

oma, óma

verb

Opphav

av om (1

Tyding og bruk

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Døme
  • det oma frå kyrkjeklokka

kløyva

adjektiv

Faste uttrykk

  • ikkje eit kløyva ord
    ikkje eit einaste ord
    • det står ikkje eit kløyva ord om refusjon her

fallov, fall-lov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov (1, 6) om fall i tomt rom;

svivyrdeleg, svivyrdsleg, svivørdeleg, svivørdsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som svivørder;
    forakteleg, hædande, hånleg;
    • eit svivyrdeleg smil
  2. som adverb:
    • tale svivyrdeleg om noko

tenkje seg om

Tyding og bruk

grunde over noko i tankane;
Sjå: tenkje
Døme
  • tenkje seg om to gonger;
  • tenkje seg om før ein seier noko

tenkje høgt

Tyding og bruk

snakke med seg sjølv;
gje uformelt uttrykk for meininga si;
Sjå: tenkje
Døme
  • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette

temahefte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hefte der ein tek for seg eit besteme tema (1)
Døme
  • eit temahefte om Japan