Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7858 treff
Nynorskordboka
7858
oppslagsord
om
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ómun
‘røyst’
Tyding og bruk
veik lyd
;
ljom av fjernt bulder
Døme
høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
om kvarandre
omgrepa vart brukte om einannan
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
samanblanda
;
hulter til bulter
;
om einannan
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
ome
,
óme
oma, óma
verb
Vis bøying
Opphav
av
om
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein døyvd lyd
eller
atterljom
;
ljome
,
lyde
(
2
II)
Døme
det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside
mange
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fleirtal av
mang
Tyding og bruk
talrike, atskillege, ikkje få
Døme
mange stader
;
mange gonger
;
for mange år sidan
;
mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv,
særleg
om personar
Døme
mange av dei kom ikkje
;
det er mange som har ferie no
Faste uttrykk
mange om beinet
mange som konkurrerer om noko
det var mange om beinet for å få tak i billettar til konserten
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er takksam
mange takk for hjelpa
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
il
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
il
Tyding og bruk
fotsole (særleg om midtre luten)
Artikkelside
utskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I
, 1)
Tyding og bruk
kopiert utdrag
;
kopi, avskrift
Døme
be om utskrift av protokollen
;
ha ei utskrift av artikkelen
Artikkelside
skrift
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Tyding og bruk
teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar
eller
språklydar
;
form på skrivemåten av bokstavar og ord
Døme
skrifta i brevet var utydeleg
som etterledd i ord som
biletskrift
bokstavskrift
handskrift
kileskrift
stavingsskrift
slag
(
2
II)
av prent
;
trykktype
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
lykkjeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst av skrivne
eller
prenta teikn
Døme
hevde noko i skrift og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
heilage, religiøse tekster
Døme
det står i den heilage skrifta
;
dei heilage skriftene i hinduismen
Faste uttrykk
med lita skrift
tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
løynt for andre
;
skjult, duld
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
Artikkelside
omskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
noko som er skrive om att og endra
skrift kringom kanten på mynt eller liknande
Artikkelside
1
2
3
…
786
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
786
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100